Den 24. februar, lokal tid, ble et bombeskall henlagt i den internasjonale handelsarenaen da USAs president Donald Trump erklærte at den mye forventede tollpålegg på Mexico og Canada ville gå foran som opprinnelig planlagt. Denne kunngjøringen har sendt krusninger av bekymring over hele Nord -Amerika og utover, gitt de intrikate økonomiske gjensidige avhengighetene blant de tre nasjonene.
Trump ga denne påståelige uttalelsen under en felles pressekonferanse med den besøkende franske presidenten Emmanuel Macron i det ikoniske hvite hus. Da Trump ble sonet om den forestående fristen for tollimplementeringen neste måned, var Trump resolutt, og sa at prosessen ikke bare var på banen, men også avanserte i et bemerkelsesverdig tempo. Han uttrykte videre sin lange stående klage, og hevdet at USA hadde vært offer for urettferdig behandling i hendene på en rekke handelspartnere, med Canada og Mexico som de viktigste eksemplene. Etter hans syn hadde USA konsekvent "kort endret" i disse handelsforholdene.
Opprinnelsen til denne tollsagaen stammer fra 1. februar, da Trump skrev en utøvende ordre om å slå en heftig 25% toll på import fra Mexico og Canada. Avgiften på kanadiske energiprodukter ble satt til en stille - betydelig 10%. Imidlertid, bare to dager senere, den 3. februar, fremsto et glimt av håp da Trump kunngjorde en 30 - dags utsettelse for tolltiltakene for å gi mer i dybdeforhandlinger. Denne utsettelsen betydde at takstene nå var beregnet for å tre i kraft 4. mars.
Reaksjonene fra Mexico og Canada var raske og faste. Den kanadiske statsministeren Justin Trudeau hadde tidligere lovet at Canada ikke ville ta den amerikanske tolltrusselen som lå. Som svar var Canada innstilt på å innføre en toll på 25% på en svimlende amerikanske produkter verdt 155 milliarder dollar. Tilsvarende gjorde Mexicos president, Claudia Sheinbaum, det klart at Mexico heller ikke ville slå tilbake. Hun instruerte den økonomiske ministeren om å aktivere en forhåndsformulert "Plan B", som innebar å innføre gjengjeldende tollsatser på amerikansk import til Mexico. Dette vil alvorlig påvirke noen stålprodukter som blir eksportert fra Mexico, for eksempel kinesisk-lagetstålrør,Stålspoler, Seksjonsstålosv., Som kommer inn i det amerikanske markedet indirekte.
Økonomiske analytikere høres alarmklokkene, og advarer om at full gjennomføring av disse tollene kan utløse en fullstendig blåst handelskrig blant de tre nordamerikanske naboene. Dette ville ikke bare forstyrre de nøye utformede "USA - Mexico - Canada -avtalen" (USMCA), som trådte i kraft i 2020 med sikte på å modernisere og utdype handelsforhold, men også ha en dominoeffekt på de globale forsyningskjedene. Tariffene vil sannsynligvis føre til høyere kostnader for amerikanske forbrukere, ettersom utallige produkter importert fra Mexico og Canada, fra hverdagslige forbruksvarer til viktige industrikomponenter, er en integrert del av det amerikanske markedet.
Internt har Trumps tollplaner også møtt betydelig pushback. Austan Goolsbee, den innflytelsesrike presidenten for Federal Reserve Bank of Chicago og en FOMC -velger i 2025, advarte forrige uke at så store ileggelser av skalaen kan slippe løs et alvorlig forsyningssjokk, og speiling av forstyrrelsene som ble sett under Covid - 19 pandemien. Dette kan på sin side gi drivstoff til inflasjonspresset. Ross Perot Jr., en Texas -basert milliardær eiendomsutvikler og en lang tid republikansk velgjører, veide også inn, og kalte Trumps tollsats trusler en "stor hodepine." Han understreket at disse truslene førte til at bedriftsledere til andre - gjett investeringsstrategiene deres, og potensielt kvelte økonomisk vekst.
Mens den 4. mars -fristen er stor, ser verden med bated pust. Vil det være et siste diplomatisk gjennombrudd, eller vil takstene implementeres som planlagt? Utfallet av dette handelsdramaet for høye staker vil ikke bare omdefinere de økonomiske båndene mellom USA, Mexico og Canada, men også kaste en lang skygge over den globale handelslikten.